Nina og Fredrik skriver:
Naa har vi vaert i Ghana i snart ei uke, og untatt Ninas mageproblemer paa onsdag reagerer kroppene utrolig bra med de store forandringene. Baade med hensyn til kost, varme, variert soevnkvalitet og massive inntrykk. Igaar natt reiste vi i 6 timer med en daarlig buss paa fryktelige veier. Baade paa soerover og nordover turen var dette svaert beskrivende om hverdagslivet i Ghana. I Norge regner vi hvor mye av den totale handelen som foregaar over nettet, her i Ghana ville det vaere interessant aa vite hvor mye av handelen som foregaar gjennom bil vinduer. Nina har sluttet aa kalle dette en ferie, det er mer en erfaring. I gaar mens Thea og Bjoern Tore var og lette etter transport (trotro) til Cape Cost, stod vi trengt paa et fortau med alle vaar bagasje i et mylder av mennesker. Vi bruker alle vaare sanser for aa absorbere allt det vi ser. Folelsen, med varme og fuktighet og vi svetter. Oere, med hoey lyd fra hoeytaler anlegg som messer om frelse og naade, rop fra folk i trotroene og hvor de skal mens de kjoerer forbi. Oeynene, med masse mennesker som passerer rundt oss fra en annen kultur med barn som henger paa mammas rygg, biler som kjoerer og vi maa passe oss for. Lukt av eksos, skitt, mat, noen ganger kloakk. Det er lite der folk bor som er direkte vakkert bortsett fra menneskene. De er vennlige, pene og hjelpsomme. I dette kaoset er det tross alt lite og vaere redd for. Det gaar veldig fint aa reise sammen med Thea og Bjoern Tore. Vi troer alle synes at vi har hyggelig reisefoelge. Vi spiller Uno, utveksler synsintrykk og smaamobber hverandre hele tiden. Rollene er helt snudd opp ned. Naa er det foreldre generasjonen som dilter etter og hele tiden spoer hvor vi skal. De er fantastiske reiseledere. :-)