søndag 2. august 2009

Begynner aa bli en stunn sia sist jeg skreiv paa bloggen. Jeg tror rett og slett at ting her har blitt saa vanlige at jeg liksom ikke har hatt saa mye aa skrive om, og siden Thea skrev saa fikk dere hjemme uansett en oppdatering.
Men siden vi naa er inne i den siste hele dagen i Ghana, er det vel paa sin plass og skrive noen avslutningsord!

Det at vi har vaert her i 2 maaneder klarer jeg liksom ikke helt aa forstaa, men naar jeg ser tilbake paa ting vi har opplevd og gjort, kan jeg tro det alikevell..


Noe av det jeg kommer til aa huske mest, og det som kommer til aa sitte i meg lengst er kanskje lukta og stoeyen. Den konstante stoeyen som du ikke kommer unna, uansett! Ghanesere er et vanvittig hoeylytt folk, det sitter forresten en ved siden av meg paa internettkafeen og synger til musikken som butikken over gata spiller. Selgere har forskjellige floeyter og bjeller ettersom hva de selger, og den av de trotrosjoffoerene som roper hoeyest hvor den skal faar alle passasjerende, selv alle trotroenee skal til samme destinasjon. Dette er veldig sjarmerende, irriterende og morsomt samtidig! Jeg kan med sikkerhet si at jeg kommer til aa savne det!
Lukta er ogsaa intens. Aapen kloakk er ikke en fryd for nesen, og det finner man i alle store byer i Ghana. Det er rart, men jeg kommer nok til aa savne lukta ogsaa. Det er liksom noe spesielt ghanesisk med den.

Kjenner at det skal bli veldig godt aa komme hjem, ikke fordi jeg ikke har hatt det bra, men det aa vaere 2 maaneder i et annet land gjoer vel at du vil hjem uansett hvor det skulle vaere. Det jeg gleder meg mest til siden jeg har vaert i Ghana, og ikke et europeisk land er fremdeles mange ting. Mexikansk mat, varm dusj, ren seng, stille sone paa busser og tog, og kansjke mest det aa vaere en i mengden. Ikke en av to hvite i landsbyen, eller en hviting som man kan presse litt ekstra penger fra.
Men det jeg gleder meg aller mest til er jo aa treffe familie og venner igjen. 2 maaneder er lenge naar man bare er sammen med en man kjenner fra foer.

Er veldig taknemmelig for at de eneste skadene jeg har herfra er en blaa taaneggel og litt avflasset hud pga solbrenthet! Det er ikke ille etter et saa langt afrikaopphold:)

Da vender denne obrunien omsider nesen mot nordligere stroek, familie, venner, politiskole. Takk for naa!
Bjoern Tore

fredag 31. juli 2009

Heihei:)

Ting her i Cape Coast er veldig rolige og deilige. Dagen i gaar ble brukt til og kjoepe de siste gavene og bare gaa rundt og slappe av, ta bilder og se. Var veldig deilig.

I dag dro vi for og beoeke Elmina som de sa var en liten by som ligner paa cape coast. Jeg trodde at etter to maander i Ghana og jobbet paa offentlig skole saa har jeg helt klart faatt mine intrykk av fattigdom, mangel paa basic behov, og mangel paa kunnskap om hygiene og har vell foelt at jeg er blitt litt herdet. Da vi kom til Elmina ble vi satt av ved Elimna Casle som er ett annet slaveslott fra kolonitida. Jeg gikk ut og det var saa skittent....mer enn jeg har sett foer. Elmina er en havneby og lukta av fisk var enormt sterk. Vi gikk litt lengre bort paa markedet og der var det samlet masse folk. Vi betalte en liten sum penger for og komme inn paa omraadet og noe verre har jeg ikke sett. Det var som og bli kastet tilbake til Bergens fisketorg paa 1300 tallet like foer svartedauen broet ut.
De solgte all slags mat, men mest fisk. Ghanesere urinerer over alt, unge som gamle, men her gjorde de det paa samme sted som fisken laa slengt rundt. De sloss, ropte , tisset, graat og sov paa samme sted. Ingen av kvinnene hadde flettet haar og det hele var som og bli kastet tilbake til 1300- tallet. Ett utrolig inntrykk og naturligvis dro vi derfra ganske fort.

Over til noe helt annet saa er det flere ting jeg har tenkt paa etter at mange inntrykk har blitt plassert. Noe jeg vil trekke fram er ghanesiske kvinner. De er de sterkeste kvinnene jeg har moett. Baade fysisk og psykisk. De baerer like mye vann og ting som menn, jobber like mye, foeder barn og sloss som bare pokker. Jeg har ikke moett noen kvinner jeg er saa redd for som ghanesiske. Da vi var i Kumasi gikk vi ut for og lete etter is og plutselig befant vi oss i en enorm gateslosskamp mellom flere kvinner. Hele gata var innvolvert. De slo hverandre, kastet ting, ropte og det hele var helt sykt. Har og sett flere menn og kvinner som krangler hoeylydt paa gata. Kvinner her er bein toeff!! I euoropa slaar man ikke jenter, men her slaar de jenter som gutter om det skulle vaere noedvendig:P har skikkelig respekt for de altsaa, jeg toerr ikke og si de i mot, saa er bare kjempe hoeflig. Og det vaerste er at Bjoern Tore er like redd de som jeg..:P
De tisser ofte og som menn. De har ikke paa seg truse, loefter opp skjoertet og staar aa tisser.

En annen ting som er skikklig goey er telefonselskaper her. Telefonselskapene her er skikklig kule fordi det er den ene sikre, store vestlige innflytelsen og vi ser ofte Vodaphone eller Zain biler som har leid enorme musikkanlegg og staar og danser paa lasteplanet paa bilen som reklame, men naa har det gaatt for langt. Da vi kjoerte til Kumasi saa jeg en landsby hvor alle husene var malt roede med Vodaphone logoen, litt etter saa jeg en liten landsby malt i gult med MTN logoen paa. HELE landsbyen. Vi har lurt litt paa om de faar penger for det eller om det bare er fordi det er kult saa i gaar saa saa vi noen som gjorde det her i Cape Coast. Saa vi spurte og hun sa at eieren av huset ikke hadde fortalt dem noe, men at naa fikk de ett roedt Vodaphone hus og eieren av huset fikk 200 cedi, Vodaphone t-skjorte og til og med en caps!
Saa naa har vi faatt forklaring paa alle Vodaphone, MTN, Zain husene vi har sett de siste to mnd.

Det var alt for naa:)

Thea

onsdag 29. juli 2009

Hei igjen:)
Naa er det en stund siden vi har skrevet!
Etter at vi hadde vaert i Kumasi var planen og dra opp nord paa safari, men som sagt tidligere saa var vi bare for slitne saa vi bestemte oss for og dra ned til kysten. Bjoern Tore hadde veldig lyst og dra til ett sted som heter Green Turtle Lodge. Ett hotell som ligger paa vestkysten litt over 20 mil fra grensen til Caute de Ivorie. Jeg var veldig paa utkikk etter ferie fordi jeg var kjempe sliten og saa for meg ett hippie heyday hotell (som mange av strand hotellene her er) langt borte fra folk.
Det var for det foerste utrolig vanskelig og komme seg dit og vi maatte bytte trotro flere ganger. Og da vi kjoerte inn pa veien til hotellet kjoerte vi paa en vei som var saa daarlig at bilene kunne nesten ikke kjoere paa den. Noe som ikke beroliget meg det spor!
Da vi ble satt av ble vi moett av en bil med ei tysk- kanadisk jente og en ghanesisk mann og de sa at hotellet var full- booket. Meget panikkgrepet, sliten, sulten og troett og saa oede som jeg aldri har vaert foer satt vi paa dem til det ene hotellet i samme omraadet. De hadde bare dyre rom saa hun kjoerte tilbake for og dobbelsjekke at de ikke hadde noen ting pa Green Turtle lodge. Og paa ghanesisk vis saa har de plutselig 4 soveplasser. Vi fikk ett telt, mens de tok staff-room:)

Stedet er helt fantastisk. Det er drevet av ett ungt engelsk par og alt gaar paa solenergi og har ett veldig fokus paa miljoet. Saa dagen vi kom hadde det regnet saa de hadde ikke nok stroem saa alle fikk utdelt parafinlampe. Maten er laget av ting de faar fra sesongene, dusjen er nydelig med stein rundt og under en palme, doene er faktisk utedo, men utrolig fine, og havet er fire meter fra hotellet. Stranda flere mil lang og helt folketom, boelgene er perfekte for boogie board og alle dagene hadde vi sol eller sol bak ett tynt skylag.
Teltene var plassert paa stranda og vi la oss hver kveld til boelgene med parafinlampa paa ei afrikansk strand. Mer eksotisk opplevelse har jeg ikke hatt foer.

Paa morgenene hadde de nydelig billig deilige frokoster, cappuchino, fersk presset appelsin juice eller ananas juice, og ekte kaffe og IKKE nescafe. Lunchen var panini eller sandvicher inntatt paa stranda, og kveldene var nydelige middager blant annet kyllingfilet marinert i kokosnoett og mango juice og ekte potet. Og paa toppen av det hele hadde de sjokoladefondue med fersk frukt og enorm drink meny til 8 NOK per drink. Planen var og vaere der to netter, men det ble en uke..:P

Det var ett perfekt sted og slappe av, men og ikke minst faa kontroll paa alle intrykkene og forskjellene paa en rolig maate. Det som og var bra var at dette stedet var det nesten bare voluntoerer. Unge folk som var ferdig med prosjektene sine og slappet av foer de drar hjem. Saa vi har moett mange nye folk og det har vaert veldig deilig og snakke med folk som har opplevd mye av det samme og faa nye tanker om det vi har opplevd.

Vi har med andre ord levd i ett et atlanterhavsparadis og det har vaert helt utrolig!:)

Naa er vi i Cape Coast fordi vi vil se nabobyen som heter elmina foer vi sakte skal bevege oss mot Accra og hjem paa mandag.
Haaper alt er bra hjemme, klemmer fra oss begge:)

mandag 20. juli 2009

hei igjen:)

Da er vi kommet til Kumasi som er Ghanas nest stoerste by:) Planen var og dra opp nord i dag, men vi har droppet det fordi det rett og slett er for langt og vi er for slitne...Saa nord drar vi ikke.

Paa loerdag var vi i ett ghanesisk bryllup. Noe som var skikkelig goey, men og skikkelig rart. Var av og til usikker paa om vielsen hadde begynt ettersom brudgommen snakket i telefonen under vielsen, og det var gaveuteling, boenn, og bruda maatte leite etter sin utkaarede blant oss andre som satt der:P var og mye hoey og grusom musikk!!:P Kaotisk, men veldig artig og ha opplevd. Etter vielsen dro vi for og ta buss til Kumasi. Bussen skulle gaa 1300, men gikk 1500 og den skulle vaere i Kumasi 4 timer senere, men var der 8 timer senere...Vi sjekket inn paa noe som skulle vaere ett litt fint hotell, men var ett innroeyka kott, saa neste morgen dro vi til etter halvparten saa billig hotell, men og mye bedre og det ligger midt i sentrum!

I gaar fikk Bjoern Tore vite at han kom inn paa politihoeyskolen i Bodoe! Noe ingen av oss hadde regnet med. Jeg er kjempe glad paa hans vegne, men akkurat naa vet ingen helt hva vi gjoer. Han staar som nummer 8 paa venteliste i Kongsvinger saa han kan godt komme inn der, men det gjoer ikke ting klarere akkuart naa. Saa vi venter og ser hvordan ting utvikler seg og hvor han kommer inn og hva jeg gjoer. Jeg kan nevne at jeg etter mye fram og tilbake har kommet inn paa aarstudium i politikk og forvaltning paa hoeyskolen i Oslo, men venter med alt til vi vet litt mer:)

Kumasi er sagt at det er en av de travleste byene i Ghana og jeg kunne ikke sett for meg noe mer travelt enn markedene i Accra, og trodde at Kumasi var lett. Det er det ikke.

For en vimsete Solstad er Vest- Afrikas Stoerste marked (!!!) en doedsbombe uten aa ha Bjoern Tore til og dra og dytte paa meg for og faa med unna biler, folk med ENORME ting paa hodet og store negresser. Er helt sykt!!Markedet er enormt og de selger alt fra klaer, skolisser, levende krabber og hoens, fisk, fisketarmer, sauetarmer, kjeler og ALT finner du her og det rare er at du ikke kan stoppe og se paa ting. Her gaar man som maur og stopper man skaper man en dominoeffekt med kollisjoner bak seg. Det er visst ett filsystem her.. Det vanskeligste er egentlig naar folk paa ca samme hoeyde som deg baerer enorme ting paa hodet (bord, stoler, kjeler med vann i, fisk, potet), man ser liksom ikke stoerrelsen paa gjenstanden fordi jeg ikke er vant med og se paa hodet til folk og ender opp med en stor kul i hodet.... Markedslivet er med andre ord hardt!!:P
Naar man kommer ut av markedet er Kumasi en fin by. Er faktisk groent i byen noe vi ikke har sett foer, og de har soeppelbokser (!). Sentrum er heller ikke saa stort fordi markedet tar saa stor plass og trekkker saa mye folk er det fint og gaa i gatene her:)

I morgen skal vi slappe av foer vi paa onsdag drar til kysten:)
Alt er bra her i Ghana og vi begynner og kose oss med ferielivet selvom det er veldig annerledes fra andre typer ferie. Her er bare tre is-sorter og isen faar man bare kjoept hvis man hoerer floeyta til is-sykkelen og springer etter, eller kjoeper den ut fra taxi-vinduet, noen faa restauranter og alle er inne, saa koslige utekafeer kan man se langt etter.
Litt rart og vaere saa langt unna Norge naar det skjer saa mange spennende ting i livene vaare hjemme, men jeg nyter de siste ukene her ogsaa sees vi snart:)

Thea

fredag 17. juli 2009

slutten er begynt:)

Heihei:)
Da har vi bare 2 uker igjen i Ghana og jeg er saa sjokket over at vi faktisk har vaert her i 2 maander!!Tida har gaatt saa utrolig fort.
I dag sa vi hadet til familien vaar. Var kjempe trist og si hadet til dem, men og litt godt fordi jeg trenger virkelig en ferie. Kjenner at kroppen er sliten og det blir godt og loffe rundt de neste to ukene hvor den foerste skal brukes paa innlandet i Ghanas nest stoerste by ogsaa skal vi opp nord til den muslimske delen av landet og se der men og dra paa safari:) Uka etter skal brukes paa aa traale kysten gjennom 6 steder vi vil se, saa skal bade masse og bare slappe av!

Den siste uka har vaert kjempe bra. Mandag klarer jeg ikke og komme paa hva vi gjorde, men tirsdag var vi paa den siste markedsdagen vaar i landsbyen. Det var kjempe artig for vi begynner og kjenne folk litt og ungene i barnehagen er der med mammaene sine saa de kommer og vil hilse paa Madam Afia..:P
Onsdag var vi kjempeslitne. Saa etter jobb dro vi til Swedru paa Obruni meeting og la oss klokken 1730 ghanesisk tid (1930 norsk) og sov helt til 0700 morgenen etter!!!:P
Torsdag var siste dag paa jobb saa var masse med ungene og laererne paa skolen kjoepte drikke og kjeks til oss som takk for jobben:) Var trist og si hadet til ungene, men har mange fantastiske bilder, filmer osv. Og det viktigste er at jeg forlater heldigvis ingen unger i en akutt humanitaer krise slik som i andre krigsherjede land. Saa selvom Ghana er fattig og noen av disse ungene veldig fattige vet jeg at ungene vil klare seg og som oftest ha de mest basic behovene dekket. Noe som er veldig deilig aa tenke paa:)

Naa maa jeg gaa fordi jeg ikke har mer tid igjen, men kommer sikkert til og skrive en del de neste ukene siden vi skal vaere i mer siviliserte stroek enn Akroso:)

Vi snakkes!
Thea

Bjoern Tore

Da var den siste arbeidsuka over, og vi kan begynne ferien vaar.
Jobben har vaert bra, og jeg kjenner at det har vaert godt aa hjelpe det jeg kan:) Kjenner ogsaa at det skal bli utrolig godt aa ha ferie! :)

Foroevrig har jeg funnet ut at min arbeidskollega ikke er saa aerlig og fattig som jeg trodde. Det gikk opp for meg da jeg la merke til hvor fine klaer han har, og at han har et mistenkelig godt forhold til rektoren paa skolen. Naar arbeidsshortsen min, som han hadde pratet saa varmt om ogsaa plutselig var borte, ringte det en bjelle.
Han har fortalt meg at han ikke faar betalt for aa jobbe med meg, naar jeg sporte rektoren sa hun noe annet..
Han har ogsaa hatt malaria, og blitt nektet penger til aa kjoepe medisin fra rektoren, noe hun foroevrig ikke kjente til...
Det aa ikke jobbe med Bismark lengere gjoer meg altss ingenting, men aa forlate familien var veldig trist! Foeler at jeg har faatt et veldig godt forhold til de, og at jeg ikke bare er "en av de 15 vouluntoerene"

Gleder meg til aa ta fatt paa ferieuka. Men gleder meg ogsaa veldig til aa komme hjem igjen, jeg skal proeve aa tenke minst mulig paa det, aa kose meg mest mulig i ukene som kommer:)

Bjoern Tore

lørdag 11. juli 2009

Fredrik og Ninas siste blogg

Naa er det helt paa slutten av vaar Ghanareise. Det har vaert en noksaa krevende opplevelse mht komfort og andre fasiliterer som en tilfeldig nordboer er vant til. Ghana er ikke paa noen maater lagt opp for turister og andre mer tilfeldige "forbipasserende". De fleste valurakalkulatorer paa nettet opererer med ei liste paa de 150 mest brukte valutaene i verden. Ghana er ikke paa den lista. Du maa klikke deg videre inn paa de mer "spesielle" for aa finne den Ghanesiske valutakursen. Men det er IKKE gjestfriheten det skorter paa. Vi har aldri tidligere opplevd saa mange vennlige og smilende mennesker. Vi blir sett paa som styrtrike i deres oeyne men likevel smiler de og oensker oss velkommen til Ghana naa de tilfeldigvis gaar forbi. Barna hopper og ler og roper Obruni til oss, som betyr "bleiking" paa Ghanesisk.

Dette oppholdet har paa mange maater forandret mitt syn paa forholdet mellom den rike og fattige delen av verden og paa bistandshjelp og bistandsutvikling generellt.

Dette har vaert en en viktig reise og vi har hatt en fantastisk tid med Thea og Bjoern Tore. Vi er alle enige om at vi er et godt team og har hatt mange flotte opplevelser sammen.

Men jeg er lurer naa ogsaa paa om jeg kanskje begynner aa bli for gammel (les voksen) til aa reise saa primitivt og enkelt. Jeg tror bestemt jeg er ferdig med den enkleste formen for "backpacker" reiser i allefall.

Og jeg, Fredrik kjenner igjen magevonden som kommer med jevne mellomrom. Magen er ikke blitt vant med matbakteriene her, og jeg begynner aa bli kraftig lei av pommes frites, hamburger, kylling, frityrstekt omelett og hvitt broed. Ser veldig fram til et kaldt glass skumma melk! Jeg vil ogsaa slutte meg til det Nina skrev over, og vi har hatt en fin tid med Thea og Bjoern Tore i disse 2 ukene.