Heihei:)
Ting her i Cape Coast er veldig rolige og deilige. Dagen i gaar ble brukt til og kjoepe de siste gavene og bare gaa rundt og slappe av, ta bilder og se. Var veldig deilig.
I dag dro vi for og beoeke Elmina som de sa var en liten by som ligner paa cape coast. Jeg trodde at etter to maander i Ghana og jobbet paa offentlig skole saa har jeg helt klart faatt mine intrykk av fattigdom, mangel paa basic behov, og mangel paa kunnskap om hygiene og har vell foelt at jeg er blitt litt herdet. Da vi kom til Elmina ble vi satt av ved Elimna Casle som er ett annet slaveslott fra kolonitida. Jeg gikk ut og det var saa skittent....mer enn jeg har sett foer. Elmina er en havneby og lukta av fisk var enormt sterk. Vi gikk litt lengre bort paa markedet og der var det samlet masse folk. Vi betalte en liten sum penger for og komme inn paa omraadet og noe verre har jeg ikke sett. Det var som og bli kastet tilbake til Bergens fisketorg paa 1300 tallet like foer svartedauen broet ut.
De solgte all slags mat, men mest fisk. Ghanesere urinerer over alt, unge som gamle, men her gjorde de det paa samme sted som fisken laa slengt rundt. De sloss, ropte , tisset, graat og sov paa samme sted. Ingen av kvinnene hadde flettet haar og det hele var som og bli kastet tilbake til 1300- tallet. Ett utrolig inntrykk og naturligvis dro vi derfra ganske fort.
Over til noe helt annet saa er det flere ting jeg har tenkt paa etter at mange inntrykk har blitt plassert. Noe jeg vil trekke fram er ghanesiske kvinner. De er de sterkeste kvinnene jeg har moett. Baade fysisk og psykisk. De baerer like mye vann og ting som menn, jobber like mye, foeder barn og sloss som bare pokker. Jeg har ikke moett noen kvinner jeg er saa redd for som ghanesiske. Da vi var i Kumasi gikk vi ut for og lete etter is og plutselig befant vi oss i en enorm gateslosskamp mellom flere kvinner. Hele gata var innvolvert. De slo hverandre, kastet ting, ropte og det hele var helt sykt. Har og sett flere menn og kvinner som krangler hoeylydt paa gata. Kvinner her er bein toeff!! I euoropa slaar man ikke jenter, men her slaar de jenter som gutter om det skulle vaere noedvendig:P har skikkelig respekt for de altsaa, jeg toerr ikke og si de i mot, saa er bare kjempe hoeflig. Og det vaerste er at Bjoern Tore er like redd de som jeg..:P
De tisser ofte og som menn. De har ikke paa seg truse, loefter opp skjoertet og staar aa tisser.
En annen ting som er skikklig goey er telefonselskaper her. Telefonselskapene her er skikklig kule fordi det er den ene sikre, store vestlige innflytelsen og vi ser ofte Vodaphone eller Zain biler som har leid enorme musikkanlegg og staar og danser paa lasteplanet paa bilen som reklame, men naa har det gaatt for langt. Da vi kjoerte til Kumasi saa jeg en landsby hvor alle husene var malt roede med Vodaphone logoen, litt etter saa jeg en liten landsby malt i gult med MTN logoen paa. HELE landsbyen. Vi har lurt litt paa om de faar penger for det eller om det bare er fordi det er kult saa i gaar saa saa vi noen som gjorde det her i Cape Coast. Saa vi spurte og hun sa at eieren av huset ikke hadde fortalt dem noe, men at naa fikk de ett roedt Vodaphone hus og eieren av huset fikk 200 cedi, Vodaphone t-skjorte og til og med en caps!
Saa naa har vi faatt forklaring paa alle Vodaphone, MTN, Zain husene vi har sett de siste to mnd.
Det var alt for naa:)
Thea
fredag 31. juli 2009
onsdag 29. juli 2009
Hei igjen:)
Naa er det en stund siden vi har skrevet!
Etter at vi hadde vaert i Kumasi var planen og dra opp nord paa safari, men som sagt tidligere saa var vi bare for slitne saa vi bestemte oss for og dra ned til kysten. Bjoern Tore hadde veldig lyst og dra til ett sted som heter Green Turtle Lodge. Ett hotell som ligger paa vestkysten litt over 20 mil fra grensen til Caute de Ivorie. Jeg var veldig paa utkikk etter ferie fordi jeg var kjempe sliten og saa for meg ett hippie heyday hotell (som mange av strand hotellene her er) langt borte fra folk.
Det var for det foerste utrolig vanskelig og komme seg dit og vi maatte bytte trotro flere ganger. Og da vi kjoerte inn pa veien til hotellet kjoerte vi paa en vei som var saa daarlig at bilene kunne nesten ikke kjoere paa den. Noe som ikke beroliget meg det spor!
Da vi ble satt av ble vi moett av en bil med ei tysk- kanadisk jente og en ghanesisk mann og de sa at hotellet var full- booket. Meget panikkgrepet, sliten, sulten og troett og saa oede som jeg aldri har vaert foer satt vi paa dem til det ene hotellet i samme omraadet. De hadde bare dyre rom saa hun kjoerte tilbake for og dobbelsjekke at de ikke hadde noen ting pa Green Turtle lodge. Og paa ghanesisk vis saa har de plutselig 4 soveplasser. Vi fikk ett telt, mens de tok staff-room:)
Stedet er helt fantastisk. Det er drevet av ett ungt engelsk par og alt gaar paa solenergi og har ett veldig fokus paa miljoet. Saa dagen vi kom hadde det regnet saa de hadde ikke nok stroem saa alle fikk utdelt parafinlampe. Maten er laget av ting de faar fra sesongene, dusjen er nydelig med stein rundt og under en palme, doene er faktisk utedo, men utrolig fine, og havet er fire meter fra hotellet. Stranda flere mil lang og helt folketom, boelgene er perfekte for boogie board og alle dagene hadde vi sol eller sol bak ett tynt skylag.
Teltene var plassert paa stranda og vi la oss hver kveld til boelgene med parafinlampa paa ei afrikansk strand. Mer eksotisk opplevelse har jeg ikke hatt foer.
Paa morgenene hadde de nydelig billig deilige frokoster, cappuchino, fersk presset appelsin juice eller ananas juice, og ekte kaffe og IKKE nescafe. Lunchen var panini eller sandvicher inntatt paa stranda, og kveldene var nydelige middager blant annet kyllingfilet marinert i kokosnoett og mango juice og ekte potet. Og paa toppen av det hele hadde de sjokoladefondue med fersk frukt og enorm drink meny til 8 NOK per drink. Planen var og vaere der to netter, men det ble en uke..:P
Det var ett perfekt sted og slappe av, men og ikke minst faa kontroll paa alle intrykkene og forskjellene paa en rolig maate. Det som og var bra var at dette stedet var det nesten bare voluntoerer. Unge folk som var ferdig med prosjektene sine og slappet av foer de drar hjem. Saa vi har moett mange nye folk og det har vaert veldig deilig og snakke med folk som har opplevd mye av det samme og faa nye tanker om det vi har opplevd.
Vi har med andre ord levd i ett et atlanterhavsparadis og det har vaert helt utrolig!:)
Naa er vi i Cape Coast fordi vi vil se nabobyen som heter elmina foer vi sakte skal bevege oss mot Accra og hjem paa mandag.
Haaper alt er bra hjemme, klemmer fra oss begge:)
Naa er det en stund siden vi har skrevet!
Etter at vi hadde vaert i Kumasi var planen og dra opp nord paa safari, men som sagt tidligere saa var vi bare for slitne saa vi bestemte oss for og dra ned til kysten. Bjoern Tore hadde veldig lyst og dra til ett sted som heter Green Turtle Lodge. Ett hotell som ligger paa vestkysten litt over 20 mil fra grensen til Caute de Ivorie. Jeg var veldig paa utkikk etter ferie fordi jeg var kjempe sliten og saa for meg ett hippie heyday hotell (som mange av strand hotellene her er) langt borte fra folk.
Det var for det foerste utrolig vanskelig og komme seg dit og vi maatte bytte trotro flere ganger. Og da vi kjoerte inn pa veien til hotellet kjoerte vi paa en vei som var saa daarlig at bilene kunne nesten ikke kjoere paa den. Noe som ikke beroliget meg det spor!
Da vi ble satt av ble vi moett av en bil med ei tysk- kanadisk jente og en ghanesisk mann og de sa at hotellet var full- booket. Meget panikkgrepet, sliten, sulten og troett og saa oede som jeg aldri har vaert foer satt vi paa dem til det ene hotellet i samme omraadet. De hadde bare dyre rom saa hun kjoerte tilbake for og dobbelsjekke at de ikke hadde noen ting pa Green Turtle lodge. Og paa ghanesisk vis saa har de plutselig 4 soveplasser. Vi fikk ett telt, mens de tok staff-room:)
Stedet er helt fantastisk. Det er drevet av ett ungt engelsk par og alt gaar paa solenergi og har ett veldig fokus paa miljoet. Saa dagen vi kom hadde det regnet saa de hadde ikke nok stroem saa alle fikk utdelt parafinlampe. Maten er laget av ting de faar fra sesongene, dusjen er nydelig med stein rundt og under en palme, doene er faktisk utedo, men utrolig fine, og havet er fire meter fra hotellet. Stranda flere mil lang og helt folketom, boelgene er perfekte for boogie board og alle dagene hadde vi sol eller sol bak ett tynt skylag.
Teltene var plassert paa stranda og vi la oss hver kveld til boelgene med parafinlampa paa ei afrikansk strand. Mer eksotisk opplevelse har jeg ikke hatt foer.
Paa morgenene hadde de nydelig billig deilige frokoster, cappuchino, fersk presset appelsin juice eller ananas juice, og ekte kaffe og IKKE nescafe. Lunchen var panini eller sandvicher inntatt paa stranda, og kveldene var nydelige middager blant annet kyllingfilet marinert i kokosnoett og mango juice og ekte potet. Og paa toppen av det hele hadde de sjokoladefondue med fersk frukt og enorm drink meny til 8 NOK per drink. Planen var og vaere der to netter, men det ble en uke..:P
Det var ett perfekt sted og slappe av, men og ikke minst faa kontroll paa alle intrykkene og forskjellene paa en rolig maate. Det som og var bra var at dette stedet var det nesten bare voluntoerer. Unge folk som var ferdig med prosjektene sine og slappet av foer de drar hjem. Saa vi har moett mange nye folk og det har vaert veldig deilig og snakke med folk som har opplevd mye av det samme og faa nye tanker om det vi har opplevd.
Vi har med andre ord levd i ett et atlanterhavsparadis og det har vaert helt utrolig!:)
Naa er vi i Cape Coast fordi vi vil se nabobyen som heter elmina foer vi sakte skal bevege oss mot Accra og hjem paa mandag.
Haaper alt er bra hjemme, klemmer fra oss begge:)
mandag 20. juli 2009
hei igjen:)
Da er vi kommet til Kumasi som er Ghanas nest stoerste by:) Planen var og dra opp nord i dag, men vi har droppet det fordi det rett og slett er for langt og vi er for slitne...Saa nord drar vi ikke.
Paa loerdag var vi i ett ghanesisk bryllup. Noe som var skikkelig goey, men og skikkelig rart. Var av og til usikker paa om vielsen hadde begynt ettersom brudgommen snakket i telefonen under vielsen, og det var gaveuteling, boenn, og bruda maatte leite etter sin utkaarede blant oss andre som satt der:P var og mye hoey og grusom musikk!!:P Kaotisk, men veldig artig og ha opplevd. Etter vielsen dro vi for og ta buss til Kumasi. Bussen skulle gaa 1300, men gikk 1500 og den skulle vaere i Kumasi 4 timer senere, men var der 8 timer senere...Vi sjekket inn paa noe som skulle vaere ett litt fint hotell, men var ett innroeyka kott, saa neste morgen dro vi til etter halvparten saa billig hotell, men og mye bedre og det ligger midt i sentrum!
I gaar fikk Bjoern Tore vite at han kom inn paa politihoeyskolen i Bodoe! Noe ingen av oss hadde regnet med. Jeg er kjempe glad paa hans vegne, men akkurat naa vet ingen helt hva vi gjoer. Han staar som nummer 8 paa venteliste i Kongsvinger saa han kan godt komme inn der, men det gjoer ikke ting klarere akkuart naa. Saa vi venter og ser hvordan ting utvikler seg og hvor han kommer inn og hva jeg gjoer. Jeg kan nevne at jeg etter mye fram og tilbake har kommet inn paa aarstudium i politikk og forvaltning paa hoeyskolen i Oslo, men venter med alt til vi vet litt mer:)
Kumasi er sagt at det er en av de travleste byene i Ghana og jeg kunne ikke sett for meg noe mer travelt enn markedene i Accra, og trodde at Kumasi var lett. Det er det ikke.
For en vimsete Solstad er Vest- Afrikas Stoerste marked (!!!) en doedsbombe uten aa ha Bjoern Tore til og dra og dytte paa meg for og faa med unna biler, folk med ENORME ting paa hodet og store negresser. Er helt sykt!!Markedet er enormt og de selger alt fra klaer, skolisser, levende krabber og hoens, fisk, fisketarmer, sauetarmer, kjeler og ALT finner du her og det rare er at du ikke kan stoppe og se paa ting. Her gaar man som maur og stopper man skaper man en dominoeffekt med kollisjoner bak seg. Det er visst ett filsystem her.. Det vanskeligste er egentlig naar folk paa ca samme hoeyde som deg baerer enorme ting paa hodet (bord, stoler, kjeler med vann i, fisk, potet), man ser liksom ikke stoerrelsen paa gjenstanden fordi jeg ikke er vant med og se paa hodet til folk og ender opp med en stor kul i hodet.... Markedslivet er med andre ord hardt!!:P
Naar man kommer ut av markedet er Kumasi en fin by. Er faktisk groent i byen noe vi ikke har sett foer, og de har soeppelbokser (!). Sentrum er heller ikke saa stort fordi markedet tar saa stor plass og trekkker saa mye folk er det fint og gaa i gatene her:)
I morgen skal vi slappe av foer vi paa onsdag drar til kysten:)
Alt er bra her i Ghana og vi begynner og kose oss med ferielivet selvom det er veldig annerledes fra andre typer ferie. Her er bare tre is-sorter og isen faar man bare kjoept hvis man hoerer floeyta til is-sykkelen og springer etter, eller kjoeper den ut fra taxi-vinduet, noen faa restauranter og alle er inne, saa koslige utekafeer kan man se langt etter.
Litt rart og vaere saa langt unna Norge naar det skjer saa mange spennende ting i livene vaare hjemme, men jeg nyter de siste ukene her ogsaa sees vi snart:)
Thea
Paa loerdag var vi i ett ghanesisk bryllup. Noe som var skikkelig goey, men og skikkelig rart. Var av og til usikker paa om vielsen hadde begynt ettersom brudgommen snakket i telefonen under vielsen, og det var gaveuteling, boenn, og bruda maatte leite etter sin utkaarede blant oss andre som satt der:P var og mye hoey og grusom musikk!!:P Kaotisk, men veldig artig og ha opplevd. Etter vielsen dro vi for og ta buss til Kumasi. Bussen skulle gaa 1300, men gikk 1500 og den skulle vaere i Kumasi 4 timer senere, men var der 8 timer senere...Vi sjekket inn paa noe som skulle vaere ett litt fint hotell, men var ett innroeyka kott, saa neste morgen dro vi til etter halvparten saa billig hotell, men og mye bedre og det ligger midt i sentrum!
I gaar fikk Bjoern Tore vite at han kom inn paa politihoeyskolen i Bodoe! Noe ingen av oss hadde regnet med. Jeg er kjempe glad paa hans vegne, men akkurat naa vet ingen helt hva vi gjoer. Han staar som nummer 8 paa venteliste i Kongsvinger saa han kan godt komme inn der, men det gjoer ikke ting klarere akkuart naa. Saa vi venter og ser hvordan ting utvikler seg og hvor han kommer inn og hva jeg gjoer. Jeg kan nevne at jeg etter mye fram og tilbake har kommet inn paa aarstudium i politikk og forvaltning paa hoeyskolen i Oslo, men venter med alt til vi vet litt mer:)
Kumasi er sagt at det er en av de travleste byene i Ghana og jeg kunne ikke sett for meg noe mer travelt enn markedene i Accra, og trodde at Kumasi var lett. Det er det ikke.
For en vimsete Solstad er Vest- Afrikas Stoerste marked (!!!) en doedsbombe uten aa ha Bjoern Tore til og dra og dytte paa meg for og faa med unna biler, folk med ENORME ting paa hodet og store negresser. Er helt sykt!!Markedet er enormt og de selger alt fra klaer, skolisser, levende krabber og hoens, fisk, fisketarmer, sauetarmer, kjeler og ALT finner du her og det rare er at du ikke kan stoppe og se paa ting. Her gaar man som maur og stopper man skaper man en dominoeffekt med kollisjoner bak seg. Det er visst ett filsystem her.. Det vanskeligste er egentlig naar folk paa ca samme hoeyde som deg baerer enorme ting paa hodet (bord, stoler, kjeler med vann i, fisk, potet), man ser liksom ikke stoerrelsen paa gjenstanden fordi jeg ikke er vant med og se paa hodet til folk og ender opp med en stor kul i hodet.... Markedslivet er med andre ord hardt!!:P
Naar man kommer ut av markedet er Kumasi en fin by. Er faktisk groent i byen noe vi ikke har sett foer, og de har soeppelbokser (!). Sentrum er heller ikke saa stort fordi markedet tar saa stor plass og trekkker saa mye folk er det fint og gaa i gatene her:)
I morgen skal vi slappe av foer vi paa onsdag drar til kysten:)
Alt er bra her i Ghana og vi begynner og kose oss med ferielivet selvom det er veldig annerledes fra andre typer ferie. Her er bare tre is-sorter og isen faar man bare kjoept hvis man hoerer floeyta til is-sykkelen og springer etter, eller kjoeper den ut fra taxi-vinduet, noen faa restauranter og alle er inne, saa koslige utekafeer kan man se langt etter.
Litt rart og vaere saa langt unna Norge naar det skjer saa mange spennende ting i livene vaare hjemme, men jeg nyter de siste ukene her ogsaa sees vi snart:)
Thea
fredag 17. juli 2009
slutten er begynt:)
Heihei:)
Da har vi bare 2 uker igjen i Ghana og jeg er saa sjokket over at vi faktisk har vaert her i 2 maander!!Tida har gaatt saa utrolig fort.
I dag sa vi hadet til familien vaar. Var kjempe trist og si hadet til dem, men og litt godt fordi jeg trenger virkelig en ferie. Kjenner at kroppen er sliten og det blir godt og loffe rundt de neste to ukene hvor den foerste skal brukes paa innlandet i Ghanas nest stoerste by ogsaa skal vi opp nord til den muslimske delen av landet og se der men og dra paa safari:) Uka etter skal brukes paa aa traale kysten gjennom 6 steder vi vil se, saa skal bade masse og bare slappe av!
Den siste uka har vaert kjempe bra. Mandag klarer jeg ikke og komme paa hva vi gjorde, men tirsdag var vi paa den siste markedsdagen vaar i landsbyen. Det var kjempe artig for vi begynner og kjenne folk litt og ungene i barnehagen er der med mammaene sine saa de kommer og vil hilse paa Madam Afia..:P
Onsdag var vi kjempeslitne. Saa etter jobb dro vi til Swedru paa Obruni meeting og la oss klokken 1730 ghanesisk tid (1930 norsk) og sov helt til 0700 morgenen etter!!!:P
Torsdag var siste dag paa jobb saa var masse med ungene og laererne paa skolen kjoepte drikke og kjeks til oss som takk for jobben:) Var trist og si hadet til ungene, men har mange fantastiske bilder, filmer osv. Og det viktigste er at jeg forlater heldigvis ingen unger i en akutt humanitaer krise slik som i andre krigsherjede land. Saa selvom Ghana er fattig og noen av disse ungene veldig fattige vet jeg at ungene vil klare seg og som oftest ha de mest basic behovene dekket. Noe som er veldig deilig aa tenke paa:)
Naa maa jeg gaa fordi jeg ikke har mer tid igjen, men kommer sikkert til og skrive en del de neste ukene siden vi skal vaere i mer siviliserte stroek enn Akroso:)
Vi snakkes!
Thea
Da har vi bare 2 uker igjen i Ghana og jeg er saa sjokket over at vi faktisk har vaert her i 2 maander!!Tida har gaatt saa utrolig fort.
I dag sa vi hadet til familien vaar. Var kjempe trist og si hadet til dem, men og litt godt fordi jeg trenger virkelig en ferie. Kjenner at kroppen er sliten og det blir godt og loffe rundt de neste to ukene hvor den foerste skal brukes paa innlandet i Ghanas nest stoerste by ogsaa skal vi opp nord til den muslimske delen av landet og se der men og dra paa safari:) Uka etter skal brukes paa aa traale kysten gjennom 6 steder vi vil se, saa skal bade masse og bare slappe av!
Den siste uka har vaert kjempe bra. Mandag klarer jeg ikke og komme paa hva vi gjorde, men tirsdag var vi paa den siste markedsdagen vaar i landsbyen. Det var kjempe artig for vi begynner og kjenne folk litt og ungene i barnehagen er der med mammaene sine saa de kommer og vil hilse paa Madam Afia..:P
Onsdag var vi kjempeslitne. Saa etter jobb dro vi til Swedru paa Obruni meeting og la oss klokken 1730 ghanesisk tid (1930 norsk) og sov helt til 0700 morgenen etter!!!:P
Torsdag var siste dag paa jobb saa var masse med ungene og laererne paa skolen kjoepte drikke og kjeks til oss som takk for jobben:) Var trist og si hadet til ungene, men har mange fantastiske bilder, filmer osv. Og det viktigste er at jeg forlater heldigvis ingen unger i en akutt humanitaer krise slik som i andre krigsherjede land. Saa selvom Ghana er fattig og noen av disse ungene veldig fattige vet jeg at ungene vil klare seg og som oftest ha de mest basic behovene dekket. Noe som er veldig deilig aa tenke paa:)
Naa maa jeg gaa fordi jeg ikke har mer tid igjen, men kommer sikkert til og skrive en del de neste ukene siden vi skal vaere i mer siviliserte stroek enn Akroso:)
Vi snakkes!
Thea
Bjoern Tore
Da var den siste arbeidsuka over, og vi kan begynne ferien vaar.
Jobben har vaert bra, og jeg kjenner at det har vaert godt aa hjelpe det jeg kan:) Kjenner ogsaa at det skal bli utrolig godt aa ha ferie! :)
Foroevrig har jeg funnet ut at min arbeidskollega ikke er saa aerlig og fattig som jeg trodde. Det gikk opp for meg da jeg la merke til hvor fine klaer han har, og at han har et mistenkelig godt forhold til rektoren paa skolen. Naar arbeidsshortsen min, som han hadde pratet saa varmt om ogsaa plutselig var borte, ringte det en bjelle.
Han har fortalt meg at han ikke faar betalt for aa jobbe med meg, naar jeg sporte rektoren sa hun noe annet..
Han har ogsaa hatt malaria, og blitt nektet penger til aa kjoepe medisin fra rektoren, noe hun foroevrig ikke kjente til...
Det aa ikke jobbe med Bismark lengere gjoer meg altss ingenting, men aa forlate familien var veldig trist! Foeler at jeg har faatt et veldig godt forhold til de, og at jeg ikke bare er "en av de 15 vouluntoerene"
Gleder meg til aa ta fatt paa ferieuka. Men gleder meg ogsaa veldig til aa komme hjem igjen, jeg skal proeve aa tenke minst mulig paa det, aa kose meg mest mulig i ukene som kommer:)
Bjoern Tore
Jobben har vaert bra, og jeg kjenner at det har vaert godt aa hjelpe det jeg kan:) Kjenner ogsaa at det skal bli utrolig godt aa ha ferie! :)
Foroevrig har jeg funnet ut at min arbeidskollega ikke er saa aerlig og fattig som jeg trodde. Det gikk opp for meg da jeg la merke til hvor fine klaer han har, og at han har et mistenkelig godt forhold til rektoren paa skolen. Naar arbeidsshortsen min, som han hadde pratet saa varmt om ogsaa plutselig var borte, ringte det en bjelle.
Han har fortalt meg at han ikke faar betalt for aa jobbe med meg, naar jeg sporte rektoren sa hun noe annet..
Han har ogsaa hatt malaria, og blitt nektet penger til aa kjoepe medisin fra rektoren, noe hun foroevrig ikke kjente til...
Det aa ikke jobbe med Bismark lengere gjoer meg altss ingenting, men aa forlate familien var veldig trist! Foeler at jeg har faatt et veldig godt forhold til de, og at jeg ikke bare er "en av de 15 vouluntoerene"
Gleder meg til aa ta fatt paa ferieuka. Men gleder meg ogsaa veldig til aa komme hjem igjen, jeg skal proeve aa tenke minst mulig paa det, aa kose meg mest mulig i ukene som kommer:)
Bjoern Tore
lørdag 11. juli 2009
Fredrik og Ninas siste blogg
Naa er det helt paa slutten av vaar Ghanareise. Det har vaert en noksaa krevende opplevelse mht komfort og andre fasiliterer som en tilfeldig nordboer er vant til. Ghana er ikke paa noen maater lagt opp for turister og andre mer tilfeldige "forbipasserende". De fleste valurakalkulatorer paa nettet opererer med ei liste paa de 150 mest brukte valutaene i verden. Ghana er ikke paa den lista. Du maa klikke deg videre inn paa de mer "spesielle" for aa finne den Ghanesiske valutakursen. Men det er IKKE gjestfriheten det skorter paa. Vi har aldri tidligere opplevd saa mange vennlige og smilende mennesker. Vi blir sett paa som styrtrike i deres oeyne men likevel smiler de og oensker oss velkommen til Ghana naa de tilfeldigvis gaar forbi. Barna hopper og ler og roper Obruni til oss, som betyr "bleiking" paa Ghanesisk.
Dette oppholdet har paa mange maater forandret mitt syn paa forholdet mellom den rike og fattige delen av verden og paa bistandshjelp og bistandsutvikling generellt.
Dette har vaert en en viktig reise og vi har hatt en fantastisk tid med Thea og Bjoern Tore. Vi er alle enige om at vi er et godt team og har hatt mange flotte opplevelser sammen.
Men jeg er lurer naa ogsaa paa om jeg kanskje begynner aa bli for gammel (les voksen) til aa reise saa primitivt og enkelt. Jeg tror bestemt jeg er ferdig med den enkleste formen for "backpacker" reiser i allefall.
Og jeg, Fredrik kjenner igjen magevonden som kommer med jevne mellomrom. Magen er ikke blitt vant med matbakteriene her, og jeg begynner aa bli kraftig lei av pommes frites, hamburger, kylling, frityrstekt omelett og hvitt broed. Ser veldig fram til et kaldt glass skumma melk! Jeg vil ogsaa slutte meg til det Nina skrev over, og vi har hatt en fin tid med Thea og Bjoern Tore i disse 2 ukene.
Dette oppholdet har paa mange maater forandret mitt syn paa forholdet mellom den rike og fattige delen av verden og paa bistandshjelp og bistandsutvikling generellt.
Dette har vaert en en viktig reise og vi har hatt en fantastisk tid med Thea og Bjoern Tore. Vi er alle enige om at vi er et godt team og har hatt mange flotte opplevelser sammen.
Men jeg er lurer naa ogsaa paa om jeg kanskje begynner aa bli for gammel (les voksen) til aa reise saa primitivt og enkelt. Jeg tror bestemt jeg er ferdig med den enkleste formen for "backpacker" reiser i allefall.
Og jeg, Fredrik kjenner igjen magevonden som kommer med jevne mellomrom. Magen er ikke blitt vant med matbakteriene her, og jeg begynner aa bli kraftig lei av pommes frites, hamburger, kylling, frityrstekt omelett og hvitt broed. Ser veldig fram til et kaldt glass skumma melk! Jeg vil ogsaa slutte meg til det Nina skrev over, og vi har hatt en fin tid med Thea og Bjoern Tore i disse 2 ukene.
fredag 10. juli 2009
Obamaene som kommer....
Da er klokka 0600 og vi har vaert og sett paa hvor vi kan faa sett Obama. Da vi kom utenfor sykehuset var det saa mange politifolk som jeg aldri har sett foer. Vi spurte litt om hvor han kom og naar, men fikk som svar at han skal kjoere helt inn til sykehuset saa vi faar nesten ikke sett han. Politisperringene var og saa langt vekk at vi hadde aldri sett ett glimt...Litt kjipt fordi det hadde vaert utrolig kult og faa sett han, men faar holde at vi faar med oss hysteriet av plakater, flagg, skjorter, bukser, kjoler og alt det med bilde av Obama paa.
Saa vi dro hjem til hotellet uten noen Obama i kameralinsa.
:)
Saa vi dro hjem til hotellet uten noen Obama i kameralinsa.
:)
torsdag 9. juli 2009
Helg:)
Da er det helg igjen og vi er i Accra for og proeve og faa sett Obamaene som kommer i morgen:) Hadde vaert utrolig goey, men prover og holde forventningene nede siden det sikkert er noen flere millioner som haaper paa og se de samme to mennskene paa samme sted som meg:P
Tida her gaar saa fort og tanken paa at vi denne uka skal ha den siste uka i familien foer to uker med reising foer vi drar hjem er litt trist, men samtidig litt godt.
Det bra er at denne siste uka trenger jeg ikke og tenke paa noen annet enn og bare vaere masse sammen med barna i barnehagen og familien fordi jeg vet at den stoerste utfordringa for meg er bestaatt, og jeg foeler den er bestaatt med glans. Ikke fordi alt har gaatt saa bra, men fordi jeg har fatt mange inntrykk, men har klart og se paa dette som en kjempe opplevelse og nyte det paa godt og vondt samtidig. Er utrolig spesielt og bli kastet inn i en annen virkelighet, hvor alt er forskjellig fra det du er vant til ogsaa paa en merkelig maate klare og slappe av, og det rareste av alt er at ting blir vanlig.
Dagene paa jobb har vaert kjempe bra. Ungene og jeg har det utrolig goey sammen og leker masse. Mamma og Fredrik kjoepte en fotball til klassen saa i gaar hadde jeg foerst litt engelsk med dem, foer de fikk friminutt som gikk bort til fotball:) Foerste gang jeg er best i fotball og ungene roper: Obruni, score hver gang jeg sparker i ballen.
Mamma og Fredrik var med oss paa jobb paa tirsdag og det var veldig goey og vise dem hva vi har gjort. Kjennes og litt godt at noen andre enn bare meg og Bjorn Tore vet hva slags virkelighet vi har opplevd og levd i de siste maandene.
Det var en liten status oppdatering:)
Snakkes senere.
Tida her gaar saa fort og tanken paa at vi denne uka skal ha den siste uka i familien foer to uker med reising foer vi drar hjem er litt trist, men samtidig litt godt.
Det bra er at denne siste uka trenger jeg ikke og tenke paa noen annet enn og bare vaere masse sammen med barna i barnehagen og familien fordi jeg vet at den stoerste utfordringa for meg er bestaatt, og jeg foeler den er bestaatt med glans. Ikke fordi alt har gaatt saa bra, men fordi jeg har fatt mange inntrykk, men har klart og se paa dette som en kjempe opplevelse og nyte det paa godt og vondt samtidig. Er utrolig spesielt og bli kastet inn i en annen virkelighet, hvor alt er forskjellig fra det du er vant til ogsaa paa en merkelig maate klare og slappe av, og det rareste av alt er at ting blir vanlig.
Dagene paa jobb har vaert kjempe bra. Ungene og jeg har det utrolig goey sammen og leker masse. Mamma og Fredrik kjoepte en fotball til klassen saa i gaar hadde jeg foerst litt engelsk med dem, foer de fikk friminutt som gikk bort til fotball:) Foerste gang jeg er best i fotball og ungene roper: Obruni, score hver gang jeg sparker i ballen.
Mamma og Fredrik var med oss paa jobb paa tirsdag og det var veldig goey og vise dem hva vi har gjort. Kjennes og litt godt at noen andre enn bare meg og Bjorn Tore vet hva slags virkelighet vi har opplevd og levd i de siste maandene.
Det var en liten status oppdatering:)
Snakkes senere.
lørdag 4. juli 2009
Alt vel!
Vil bare melde at jeg er frisk og raskt, og har det kjempebra paa tur! :) Gleder meg over alt som skjer, og gleder meg til det som kommer :)
Hilsen Bjoern Tore
Hilsen Bjoern Tore
Nina og Fredrik skriver:
Naa har vi vaert i Ghana i snart ei uke, og untatt Ninas mageproblemer paa onsdag reagerer kroppene utrolig bra med de store forandringene. Baade med hensyn til kost, varme, variert soevnkvalitet og massive inntrykk. Igaar natt reiste vi i 6 timer med en daarlig buss paa fryktelige veier. Baade paa soerover og nordover turen var dette svaert beskrivende om hverdagslivet i Ghana. I Norge regner vi hvor mye av den totale handelen som foregaar over nettet, her i Ghana ville det vaere interessant aa vite hvor mye av handelen som foregaar gjennom bil vinduer. Nina har sluttet aa kalle dette en ferie, det er mer en erfaring. I gaar mens Thea og Bjoern Tore var og lette etter transport (trotro) til Cape Cost, stod vi trengt paa et fortau med alle vaar bagasje i et mylder av mennesker. Vi bruker alle vaare sanser for aa absorbere allt det vi ser. Folelsen, med varme og fuktighet og vi svetter. Oere, med hoey lyd fra hoeytaler anlegg som messer om frelse og naade, rop fra folk i trotroene og hvor de skal mens de kjoerer forbi. Oeynene, med masse mennesker som passerer rundt oss fra en annen kultur med barn som henger paa mammas rygg, biler som kjoerer og vi maa passe oss for. Lukt av eksos, skitt, mat, noen ganger kloakk. Det er lite der folk bor som er direkte vakkert bortsett fra menneskene. De er vennlige, pene og hjelpsomme. I dette kaoset er det tross alt lite og vaere redd for. Det gaar veldig fint aa reise sammen med Thea og Bjoern Tore. Vi troer alle synes at vi har hyggelig reisefoelge. Vi spiller Uno, utveksler synsintrykk og smaamobber hverandre hele tiden. Rollene er helt snudd opp ned. Naa er det foreldre generasjonen som dilter etter og hele tiden spoer hvor vi skal. De er fantastiske reiseledere. :-)
Naa har vi vaert i Ghana i snart ei uke, og untatt Ninas mageproblemer paa onsdag reagerer kroppene utrolig bra med de store forandringene. Baade med hensyn til kost, varme, variert soevnkvalitet og massive inntrykk. Igaar natt reiste vi i 6 timer med en daarlig buss paa fryktelige veier. Baade paa soerover og nordover turen var dette svaert beskrivende om hverdagslivet i Ghana. I Norge regner vi hvor mye av den totale handelen som foregaar over nettet, her i Ghana ville det vaere interessant aa vite hvor mye av handelen som foregaar gjennom bil vinduer. Nina har sluttet aa kalle dette en ferie, det er mer en erfaring. I gaar mens Thea og Bjoern Tore var og lette etter transport (trotro) til Cape Cost, stod vi trengt paa et fortau med alle vaar bagasje i et mylder av mennesker. Vi bruker alle vaare sanser for aa absorbere allt det vi ser. Folelsen, med varme og fuktighet og vi svetter. Oere, med hoey lyd fra hoeytaler anlegg som messer om frelse og naade, rop fra folk i trotroene og hvor de skal mens de kjoerer forbi. Oeynene, med masse mennesker som passerer rundt oss fra en annen kultur med barn som henger paa mammas rygg, biler som kjoerer og vi maa passe oss for. Lukt av eksos, skitt, mat, noen ganger kloakk. Det er lite der folk bor som er direkte vakkert bortsett fra menneskene. De er vennlige, pene og hjelpsomme. I dette kaoset er det tross alt lite og vaere redd for. Det gaar veldig fint aa reise sammen med Thea og Bjoern Tore. Vi troer alle synes at vi har hyggelig reisefoelge. Vi spiller Uno, utveksler synsintrykk og smaamobber hverandre hele tiden. Rollene er helt snudd opp ned. Naa er det foreldre generasjonen som dilter etter og hele tiden spoer hvor vi skal. De er fantastiske reiseledere. :-)
fredag 3. juli 2009
Reiseoppdatering fra Thea:)
Heia!:) Da er vi kommet til Cape Coast atter en gang. For meg er Cape Coast total avslappning.Kjenner stort sett veien rundt og er ikke avhenging av noen taxier, trotroer eller noen ting. Verdisakene putter man bare i BHen paa kvelden. Har en teori om at tyver her ikke vet om denne gjemmeplassen for penger, minnekort, mobiler osv fordi damer her stort sett ikke bruker BH:P
De siste dagene har vaert skikkelig ferie paa opplevelses fronten!
Mandag var vi paa marked og paa Golden Tulip, og paa tirsdag dro vi mot oest og Volta- regionen. Jeg og Bjoern Tore som er reiseplanleggere hadde egentlig planlgt en del ting vi skulle gjoere, men maatte endre paa planene da mamma ble syk paa onsdag.
Onsdag begynte med noen laaaange runder Uno, mens jeg, Fredrik og Bjoern Tore ventet i en time paa tre omeletter. Etter det tenkte vi at vi skulle paa fjelltur paa ett fjell som ligger ca 1 time unna Hohoe som var landsbyen vi bodde i. Vi begynte og gaa, men ble straks overrumplet av iherdige taxisjaafoerer som skulle fortelle oss hvordan ting egentlig funket. De mente nemlig at det ikke gikk noen trotroer dit og at vi maatte ta taxi og det kostet 40 cedis. Snar sint som jeg er, og appaatil saa utrolig lei av at folk lyger for aa faa pengene vaare. Svarte jeg kort at jeg overhodet ikke trodde paa dem og at vi ville vaere i fred til vi fant ut hva vi skulle gjoere, men de ville ikke gaa!!! Saa de satt rundt oss der vi satt paa en benk og drakk brus for aa finne ut av hvordan dagen skulle brukes.
Vi fant ut at vi kunne dra til Kpandu. En by som laa ett lite stykke fra Hohoe og derfra dra til ett keramikk verksted som laa litt bortenfor der igjen.
Da vi kom til keramikk verkstedet trodde vi at vi var kommet helt feil. Var mitt i skogen paa en vei som det nok veldig sjeldent er biler paa.
Keramikk verkstedet var en arbeidsplass kun for kvinner og de lagde mye rare og stygge saker, men og fine kanner, koppper, lysholdere osv. Saa her ble det kjoept mange gaver!!:)
Vi hadde gjort en avtale med han taxisjaafoeren som kjoerte oss dit at han kunne komme og hente oss klokken ett, men etter en del venting kom han aldri og vi begynte bare og gaa den veien vi kom fra. Da vi stod paa hovedveien hadde vi bestemt oss for aa dra til ett fossefall. I frykt for og bli overrumplet av en sint taxisjaafoer rakk vi bare ut haanda for aa ta den foerste trotroen som kom. Vi viste dem paa kartet hvor vi skulle og alle nikket ivrige og visste hvor det var. Med keramikken i posen og pengene i lomma var vi alle tre ganske fornoeyde. Vi kjoerte fort og langt og vi alle var enige om at dette var den riktige veien. Det gikk jo tross alt rett fram og en kjempe bratt sving, akkurat som paa kartet. Da trotroen stoppet i en oede landsby med ingen foss i naerheten begynte jeg i alle fall og ane uraad. Da jeg viste dem boka og spurte hvor vi skulle sa han bare: go there og pekte til venstre, men der var bare asfalt, noen skur med folk i og noen gribber til taxisjaafoerer. Vi begynte bare og gaa den veien, men fant fort ut at dette var HELT feil!!
Ghanesere vil saa fryktelig gjerne hjelpe, og later som de vet akkuart hvor du er og hvor du skal selvom de aldri har sett ett kart foer og snur boka alle slags veier og peker overalt. Litt lurere begynte vi og gaa fordi langt der borte hadde vi kjoert forbi en politisperre og i naerheten der skulle den veien vi skulle inn paa vaere. Vi gikk i 20- 30 minutter paa asfalt i solsteik da vi saa politiet. De var veldig hyggelige og visste faktisk hvor vi skulle og hvor vi var!!:)
Men baade jeg og Bjoern Tore har jo opplevd og bli kastet ut av trotroen fordi politiet skulle ha den og aapne bestikkelser i mangel paa foererkort, saa noen bekymringer var det jo, men de skaffet oss taxi til den lokale prisen og oensket oss god tur videre.
Klokka ble mye saa fossefallet saa vi aldri, men opplevelser ble det:) Da vi skulle komme oss hjem til Hohoe etter en lang dag fra Kpandu moette vi jo selvsagt den taxisjaafoerern som vi hadde gaatt i fra tidligere paa dagen fordi han ikke kom. Han var heldigvis ikke sur og ville bare kjoere oss hjem igjen.
Paa torsdag var mamma bedre og vi alle dro til det beroemte Wli falls. Ett enormt fossefall som ingen helt vet hvor hoeyt er, men vi tippet rundt 200 m. Var 45 min og gaa dit med guide gjennom regnskog og da vi kom dit var det masse lyd og vind fra fossefallet! Ante ikke hvor mye vind ett slikt fossfall produserer!!
Jeg og Bjoern Tore kledde paa oss badetoey og skulle bade i fossefallet. Litt redd, men og kjempe spent gikk vi uti og jeg stiller meg ett spoersmaal. Hvordan faar man slike scener paa film til og vaere romantiske?! jo naermere vi gikk ble det jo bare masse vind og moloen i oktober er ingen ting i forhold. Vannet pisket skikkelig hardt paa ryggen og jeg klarte ikke aa staa oppreist under eller like ved fossefallet. Egentlig var opplevelsen bare mye vann, vind, snoerr og spytt, men kjempe goey!!:)
Fredrik kom og uti etterhvert og vi gikk litt lengre bort slik at vi kunne svoemme i bassenget foran. Etterpaa gikk Fredrik og Bjoern Tore en lengre tur, mens jeg og mamma gikk for og slappe av paa ett hotell.
I natt tok vi bussen klokka 0300 til Accra. Spiste smoothies og pizza til frokost paa pizza inn og gikk for og slappe av, bade og sove i solsengene paa Golden Tulip. Etter dette tok vi en trotro til Cape Coast hvor vi kom sent og utslitt. Saa naa er de andre gaatt aa lagt seg og jeg skal og gjoere det samme snart!
Legger ut noen bilder i morgen.
Bjoern Tore hilser:)
De siste dagene har vaert skikkelig ferie paa opplevelses fronten!
Mandag var vi paa marked og paa Golden Tulip, og paa tirsdag dro vi mot oest og Volta- regionen. Jeg og Bjoern Tore som er reiseplanleggere hadde egentlig planlgt en del ting vi skulle gjoere, men maatte endre paa planene da mamma ble syk paa onsdag.
Onsdag begynte med noen laaaange runder Uno, mens jeg, Fredrik og Bjoern Tore ventet i en time paa tre omeletter. Etter det tenkte vi at vi skulle paa fjelltur paa ett fjell som ligger ca 1 time unna Hohoe som var landsbyen vi bodde i. Vi begynte og gaa, men ble straks overrumplet av iherdige taxisjaafoerer som skulle fortelle oss hvordan ting egentlig funket. De mente nemlig at det ikke gikk noen trotroer dit og at vi maatte ta taxi og det kostet 40 cedis. Snar sint som jeg er, og appaatil saa utrolig lei av at folk lyger for aa faa pengene vaare. Svarte jeg kort at jeg overhodet ikke trodde paa dem og at vi ville vaere i fred til vi fant ut hva vi skulle gjoere, men de ville ikke gaa!!! Saa de satt rundt oss der vi satt paa en benk og drakk brus for aa finne ut av hvordan dagen skulle brukes.
Vi fant ut at vi kunne dra til Kpandu. En by som laa ett lite stykke fra Hohoe og derfra dra til ett keramikk verksted som laa litt bortenfor der igjen.
Da vi kom til keramikk verkstedet trodde vi at vi var kommet helt feil. Var mitt i skogen paa en vei som det nok veldig sjeldent er biler paa.
Keramikk verkstedet var en arbeidsplass kun for kvinner og de lagde mye rare og stygge saker, men og fine kanner, koppper, lysholdere osv. Saa her ble det kjoept mange gaver!!:)
Vi hadde gjort en avtale med han taxisjaafoeren som kjoerte oss dit at han kunne komme og hente oss klokken ett, men etter en del venting kom han aldri og vi begynte bare og gaa den veien vi kom fra. Da vi stod paa hovedveien hadde vi bestemt oss for aa dra til ett fossefall. I frykt for og bli overrumplet av en sint taxisjaafoer rakk vi bare ut haanda for aa ta den foerste trotroen som kom. Vi viste dem paa kartet hvor vi skulle og alle nikket ivrige og visste hvor det var. Med keramikken i posen og pengene i lomma var vi alle tre ganske fornoeyde. Vi kjoerte fort og langt og vi alle var enige om at dette var den riktige veien. Det gikk jo tross alt rett fram og en kjempe bratt sving, akkurat som paa kartet. Da trotroen stoppet i en oede landsby med ingen foss i naerheten begynte jeg i alle fall og ane uraad. Da jeg viste dem boka og spurte hvor vi skulle sa han bare: go there og pekte til venstre, men der var bare asfalt, noen skur med folk i og noen gribber til taxisjaafoerer. Vi begynte bare og gaa den veien, men fant fort ut at dette var HELT feil!!
Ghanesere vil saa fryktelig gjerne hjelpe, og later som de vet akkuart hvor du er og hvor du skal selvom de aldri har sett ett kart foer og snur boka alle slags veier og peker overalt. Litt lurere begynte vi og gaa fordi langt der borte hadde vi kjoert forbi en politisperre og i naerheten der skulle den veien vi skulle inn paa vaere. Vi gikk i 20- 30 minutter paa asfalt i solsteik da vi saa politiet. De var veldig hyggelige og visste faktisk hvor vi skulle og hvor vi var!!:)
Men baade jeg og Bjoern Tore har jo opplevd og bli kastet ut av trotroen fordi politiet skulle ha den og aapne bestikkelser i mangel paa foererkort, saa noen bekymringer var det jo, men de skaffet oss taxi til den lokale prisen og oensket oss god tur videre.
Klokka ble mye saa fossefallet saa vi aldri, men opplevelser ble det:) Da vi skulle komme oss hjem til Hohoe etter en lang dag fra Kpandu moette vi jo selvsagt den taxisjaafoerern som vi hadde gaatt i fra tidligere paa dagen fordi han ikke kom. Han var heldigvis ikke sur og ville bare kjoere oss hjem igjen.
Paa torsdag var mamma bedre og vi alle dro til det beroemte Wli falls. Ett enormt fossefall som ingen helt vet hvor hoeyt er, men vi tippet rundt 200 m. Var 45 min og gaa dit med guide gjennom regnskog og da vi kom dit var det masse lyd og vind fra fossefallet! Ante ikke hvor mye vind ett slikt fossfall produserer!!
Jeg og Bjoern Tore kledde paa oss badetoey og skulle bade i fossefallet. Litt redd, men og kjempe spent gikk vi uti og jeg stiller meg ett spoersmaal. Hvordan faar man slike scener paa film til og vaere romantiske?! jo naermere vi gikk ble det jo bare masse vind og moloen i oktober er ingen ting i forhold. Vannet pisket skikkelig hardt paa ryggen og jeg klarte ikke aa staa oppreist under eller like ved fossefallet. Egentlig var opplevelsen bare mye vann, vind, snoerr og spytt, men kjempe goey!!:)
Fredrik kom og uti etterhvert og vi gikk litt lengre bort slik at vi kunne svoemme i bassenget foran. Etterpaa gikk Fredrik og Bjoern Tore en lengre tur, mens jeg og mamma gikk for og slappe av paa ett hotell.
I natt tok vi bussen klokka 0300 til Accra. Spiste smoothies og pizza til frokost paa pizza inn og gikk for og slappe av, bade og sove i solsengene paa Golden Tulip. Etter dette tok vi en trotro til Cape Coast hvor vi kom sent og utslitt. Saa naa er de andre gaatt aa lagt seg og jeg skal og gjoere det samme snart!
Legger ut noen bilder i morgen.
Bjoern Tore hilser:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)