fredag 3. juli 2009

Reiseoppdatering fra Thea:)

Heia!:) Da er vi kommet til Cape Coast atter en gang. For meg er Cape Coast total avslappning.Kjenner stort sett veien rundt og er ikke avhenging av noen taxier, trotroer eller noen ting. Verdisakene putter man bare i BHen paa kvelden. Har en teori om at tyver her ikke vet om denne gjemmeplassen for penger, minnekort, mobiler osv fordi damer her stort sett ikke bruker BH:P

De siste dagene har vaert skikkelig ferie paa opplevelses fronten!
Mandag var vi paa marked og paa Golden Tulip, og paa tirsdag dro vi mot oest og Volta- regionen. Jeg og Bjoern Tore som er reiseplanleggere hadde egentlig planlgt en del ting vi skulle gjoere, men maatte endre paa planene da mamma ble syk paa onsdag.

Onsdag begynte med noen laaaange runder Uno, mens jeg, Fredrik og Bjoern Tore ventet i en time paa tre omeletter. Etter det tenkte vi at vi skulle paa fjelltur paa ett fjell som ligger ca 1 time unna Hohoe som var landsbyen vi bodde i. Vi begynte og gaa, men ble straks overrumplet av iherdige taxisjaafoerer som skulle fortelle oss hvordan ting egentlig funket. De mente nemlig at det ikke gikk noen trotroer dit og at vi maatte ta taxi og det kostet 40 cedis. Snar sint som jeg er, og appaatil saa utrolig lei av at folk lyger for aa faa pengene vaare. Svarte jeg kort at jeg overhodet ikke trodde paa dem og at vi ville vaere i fred til vi fant ut hva vi skulle gjoere, men de ville ikke gaa!!! Saa de satt rundt oss der vi satt paa en benk og drakk brus for aa finne ut av hvordan dagen skulle brukes.

Vi fant ut at vi kunne dra til Kpandu. En by som laa ett lite stykke fra Hohoe og derfra dra til ett keramikk verksted som laa litt bortenfor der igjen.
Da vi kom til keramikk verkstedet trodde vi at vi var kommet helt feil. Var mitt i skogen paa en vei som det nok veldig sjeldent er biler paa.
Keramikk verkstedet var en arbeidsplass kun for kvinner og de lagde mye rare og stygge saker, men og fine kanner, koppper, lysholdere osv. Saa her ble det kjoept mange gaver!!:)
Vi hadde gjort en avtale med han taxisjaafoeren som kjoerte oss dit at han kunne komme og hente oss klokken ett, men etter en del venting kom han aldri og vi begynte bare og gaa den veien vi kom fra. Da vi stod paa hovedveien hadde vi bestemt oss for aa dra til ett fossefall. I frykt for og bli overrumplet av en sint taxisjaafoer rakk vi bare ut haanda for aa ta den foerste trotroen som kom. Vi viste dem paa kartet hvor vi skulle og alle nikket ivrige og visste hvor det var. Med keramikken i posen og pengene i lomma var vi alle tre ganske fornoeyde. Vi kjoerte fort og langt og vi alle var enige om at dette var den riktige veien. Det gikk jo tross alt rett fram og en kjempe bratt sving, akkurat som paa kartet. Da trotroen stoppet i en oede landsby med ingen foss i naerheten begynte jeg i alle fall og ane uraad. Da jeg viste dem boka og spurte hvor vi skulle sa han bare: go there og pekte til venstre, men der var bare asfalt, noen skur med folk i og noen gribber til taxisjaafoerer. Vi begynte bare og gaa den veien, men fant fort ut at dette var HELT feil!!
Ghanesere vil saa fryktelig gjerne hjelpe, og later som de vet akkuart hvor du er og hvor du skal selvom de aldri har sett ett kart foer og snur boka alle slags veier og peker overalt. Litt lurere begynte vi og gaa fordi langt der borte hadde vi kjoert forbi en politisperre og i naerheten der skulle den veien vi skulle inn paa vaere. Vi gikk i 20- 30 minutter paa asfalt i solsteik da vi saa politiet. De var veldig hyggelige og visste faktisk hvor vi skulle og hvor vi var!!:)
Men baade jeg og Bjoern Tore har jo opplevd og bli kastet ut av trotroen fordi politiet skulle ha den og aapne bestikkelser i mangel paa foererkort, saa noen bekymringer var det jo, men de skaffet oss taxi til den lokale prisen og oensket oss god tur videre.

Klokka ble mye saa fossefallet saa vi aldri, men opplevelser ble det:) Da vi skulle komme oss hjem til Hohoe etter en lang dag fra Kpandu moette vi jo selvsagt den taxisjaafoerern som vi hadde gaatt i fra tidligere paa dagen fordi han ikke kom. Han var heldigvis ikke sur og ville bare kjoere oss hjem igjen.

Paa torsdag var mamma bedre og vi alle dro til det beroemte Wli falls. Ett enormt fossefall som ingen helt vet hvor hoeyt er, men vi tippet rundt 200 m. Var 45 min og gaa dit med guide gjennom regnskog og da vi kom dit var det masse lyd og vind fra fossefallet! Ante ikke hvor mye vind ett slikt fossfall produserer!!

Jeg og Bjoern Tore kledde paa oss badetoey og skulle bade i fossefallet. Litt redd, men og kjempe spent gikk vi uti og jeg stiller meg ett spoersmaal. Hvordan faar man slike scener paa film til og vaere romantiske?! jo naermere vi gikk ble det jo bare masse vind og moloen i oktober er ingen ting i forhold. Vannet pisket skikkelig hardt paa ryggen og jeg klarte ikke aa staa oppreist under eller like ved fossefallet. Egentlig var opplevelsen bare mye vann, vind, snoerr og spytt, men kjempe goey!!:)
Fredrik kom og uti etterhvert og vi gikk litt lengre bort slik at vi kunne svoemme i bassenget foran. Etterpaa gikk Fredrik og Bjoern Tore en lengre tur, mens jeg og mamma gikk for og slappe av paa ett hotell.

I natt tok vi bussen klokka 0300 til Accra. Spiste smoothies og pizza til frokost paa pizza inn og gikk for og slappe av, bade og sove i solsengene paa Golden Tulip. Etter dette tok vi en trotro til Cape Coast hvor vi kom sent og utslitt. Saa naa er de andre gaatt aa lagt seg og jeg skal og gjoere det samme snart!

Legger ut noen bilder i morgen.

Bjoern Tore hilser:)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar