fredag 5. juni 2009

Hei igjen:)
Da er vi kommet til Cape Coast som ligger noen mil utenfor Accra ved kysten og noen mil fra oss paa innlandet.
Jeg kan begynne med aa fortelle litt om hvordan livet i familien har utviklet seg. Jeg har faatt noe ny info om hvordan familien er bygd opp. Det er Elizabeth som er mammaen i huset, saa er det bestemora paa ca 90, saa er det en soenn som er litt autistisk og ei datter som driver en frisoersalong i huset (eller paa verandaen utenfor) . Det som vi trodde var guttene i landsbyen er da to gutter Kofi og Benjamin de er mellom 6 og 8 aar og gaar paa en privatskole litt utenfor landsbyen. Disse har Elizabeth adoptert. I tilegg har hun en soester som vi tror bor der, men er ikke helt sikker og dattera til ei anna soester som hun ogsaa har adoptert og som er veldig hyggelig:)
I tilegg har Elizabeth 3 eldre soenner som bor utenfor landsbyen. Saa det er ALLTID noen folk i det huset!!
Maten begynner og bli litt heftig for meg. Ikke bare fordi den er stygg, men fordi det er det samme. Det er ris i 4 forskjellige varianter, eller spaghetti (kunn pastaen altsaa) med litt groensaker i. Det jeg absolutt IKKE liker er det GRUSOMME fisken her!!!!!AAEESJJ!! De har den i mye foerr og faa litt smak , men det smaker bare gammel fisk blandet mad toerrfisk..:P De har igsaa noe somheter Plaintaine. Dette er en stor banan som de frityrsteker (ja, MArkus det er nesten doeden!!) Det som gjoer det vaerre er at de har en stuing eller noe saannt med den fisken i...:P er saa grusomt at det er artig!!

Paa soendag var vi paa moete i Jahovas Vitne, siden de er medlemer der og paa mandag begynte jeg i jobben! Det var veldig spennende og fryktelig rart!! Foerst ble jeg bare plassert i en klasse med ikke mindre en 60 elever paa 9 aar, dette var jo ikke noe av det jeg hadde meldt meg paa, men siden jeg hele tiden har den innstillingen om aa vaere fleksibel saa kom jeg inn i klassen og alle reiste seg og sa Good morning Madame Afia (det er mitt navn i Ghana fordi jeg er foedt paa en fredag). Laererern fortalte meg litt hva de jobbet med og at jeg skulle vaere mattelaerer for disse elevene, jeg nikket litt og plutselig saa var han borte ogj eg skulle ha klassen alene resten av dagen fordi hanskulle hente loenninga si i en annen by!!! saa der sto jeg med 60 elever og skulle vaere mattelaerer ALENE paa foerste dag. Jeg begynte, men saa paa tavla at de var helt vranglaert fordi han hadde laert dem helt feil. 356-7 er ikke 570!! Saa jeg begynte aa laere dem det riktig, men med en gang det var pause sprang jeg opp til Bjoern Tore med graaten i halsen mega frustrert og trist over hvordan forholdene var.

Det var ingen voksent naervaer, ungene sloss, det var en lang brakke med 7 klasser i og felles tak saa alle hoerte alle, og det var kanskje bare 3 stykker som forsto at - betyr mindre, selvom laerern mente at de snart var ferdig med dette temaet.
Etter at jeg hadde roet meg gikk vi til vise-rektoren og fikk tildelt de faktiske jobbene vaare. Han mannen som jeg snakket med foerst hadde bare plassert meg feil..:P

Da jeg kom i barnehagen/foerste klassen paa skolen ble jeg tatt veldig godt i mot og ungene var helt gale!! Alle skulle ta paa meg og snakke med meg, men alle er veldig hoeflige og kaller meg bare Madame Afia.
Paa tirsdag delte vi ut skriveboekene, blyantene og viskelaerene til barna og stemninga gikk i taket og jeg skulle rette en stor takk fra skolen til pappa og Randi for omtanken og stoetten:)

Paa onsdag roet ting heldigvis seg:) Barna har blitt mer vant til meg og skjoenner at jeg skal vaere der ei stund:) det er utrolig rart fordi noen barn graater naar de ser meg fordi de aldri har sett en hvit person foer, mens noen blir kjempe glade!
Jeg har og begynt og laere dem ting, mye engelsk, men ogsaa matte og tall.
Skolesystemet her er ganske tragisk og man merker at de kan ting bare fordi de kan dem paa rams. En gutt i klassen kan telle til 100, men bare skrive tallet 3, og hver gang jeg kommer paa skolen paa morgenen sier alle: Good morning Madame Afia, how are you? ogsaa maa jeg svare Good Morning Children I'm fine, and how are you? saa maa de svare I'm fine, Thank you!! Dette merker vi naar vi gaar i gatene her i Cape Coast for barna roper ette ross: Obruni, How are you, I'm fine thank you uten at vi sier noen ting til dem!!!

Cape Coast er veldig bra, men det kunne nesten like gjerne vaert Swedru eller Accra. For meg ser alt ganske saa likt ut med de samme tingene som blir solgt og husene er like slitt og bare masse boder og markeder...Er bra, men er fryktelig slitsomt og hele tiden maatte forsvare seg som hvit i form av overprising, og det at folk hele tiden krever at du skal vaere saa hyggelig skulle jeg ha svart Obibini vaer gang noen sa Obruni til meg ville jeg helt saerrioest ikke gjort annet!!!!!!

Ting her i Ghana er spennende, en og litt slitsomt. Sliter litt med og slappe av og toalettforholdene, men det gaar greit:)

Gleder meg veldig til mamma og fredrik kommer, men ser ogsaa at den viktigste tida er disse 3 ukene foer hun kommer fordi naar hun drar har vi bare 2 uker igjen.

Har og tenkt paa at dette er en veldig god oevelse i og gjoere det beste ut av det som kan og er veldig utfordrene. Tanken paa og dra hjem og tenke at dette var ett pes, og slitsomt vil jeg ikke fordi jeg ser at dette er en veldig bra og fantastisk opplevelse hvis man ikke lar de slitsomme og dumme tingene faa alt for mye fokus!:)

Det var en hel uke i Ghana oppsummert:) vi snakkes senere i helga! Kos dere i Norge og spis/drikk litt ekstra Grandiosa, vin og lollipop for meg med god samvittighet!!:P

4 kommentarer:

  1. Skjønner at det er litt av hvert å stri med, og ikke minst venne seg til. Dere er tøffe og fikser det meste. Også dårlig mat og dårlig hygiene. Lykke til. Tenker på dere.

    SvarSlett
  2. Hei igjen kjære vennen min :-) Du er ei sikkelig tøffa. Det er både godt og vondt å høre deg fortelle. Vi som står deg nærmest vet hvilken indre reise du har mht til å takle slike forhold.(husker du på Interrail da du nektet å sette deg på togsetet og sto og spilte UNO fordi du hadde fått ny bukse og den skulle ikke bli skitten :-)Det er lenge siden nå. Det er godt å høre deg fortelle fordi vi også vet hvor godt du vil benytte denne anledningen til nettopp læring.

    Vi gleder oss begge til å se dere igjen der nede og takk for at dere begge gir oss innblikk i reisen gjennom bloggen.

    Gla i dokker begge!!

    SvarSlett
  3. Takk Niels:) hyggelig og hoere fra deg!tenker paadeg og:)lykke masse til paa TT og hils alle fra meg!

    SvarSlett
  4. hehe..ja det er en stund siden og kunne nok ikke overlevd her uten og sitte,men har fortsatt en droem om aa kunne la vaer og gaa paa do..:P har og tenkt at jeg savner pappa fordi han holdte meg alltid over doskaala, men det vil (heldigvis) ikke Bjoern Tore..:P

    Vi sees:)
    Fikkdu forresten meldinga mi om flytting osv?

    SvarSlett